Øyafestivalen 2018

Øyafestivalen hadde som vanlig en spennende og variert line-up. Her er noen av favoritt-øyeblikkene fra festivalen. Klikk på bildene hvis du vil se større varianter. 

En av favorittkonsertene var Arcade Fire som leverte varene både visuelt og musikalsk.

Prisen for beste mimikk går til Sleaford Mods som leverte en akkurat passe snodig og akkurat passe aggressiv konsert. 

En av de artistene som imponerte mest var Norges ferskeste stjerneskudd, Fieh. Hun leverte godt humør, funky dansemoves og et godt sett til tross for at hun til nå bare har gitt ut to låter.

Når vi snakker om norske stjerneskudd er det også verdt å nevne Gundelach som leverte et stemningsfullt sett for et publikum med stjerner i øynene og hadde med seg Ary som fylte sirkusteltet med en varm stemme. 

Et av banda jeg hadde gledet meg aller mest til å se var Khruangbin. Med sitt sløye 70-tallsinspirerte lydbilde fikk de publikum til å svaie sakte fra side til side med lukkede øyne. 

Grizzly Bear skal ta en pause i turneringslivet så det var topp å få dokumentert en av deres siste konserter for i år. 

GrizzlyBear_MajaBrenna_fotograf_2.jpg

Lucy Swann er en artist jeg ikke hadde noe forhold til fra før men som imponerte med et fantastisk knippe musikere på scenen. 

Superorganism var akkurat så fargerikt og hipstrete som jeg forventet, og det ble fest i sirkusteltet. 

Sist men ikke minst er No. 4 som alltid gir publikum like mye humor som musikk. De avsluttet settet til mye latter med en låt om at de ikke ville spille på Øya som var skrevet i en noe bitter stund da de opplevde andre andre artister vokste fortere enn dem.